Veileder for innglassing av balkong/veranda i flerboligbygg

Mange ønsker å glasse inn sine balkonger for å skjerme mot vær og vind. Når man bor i en flermannsbolig er det en del forhold man må være klar over før man setter i gang og glasser inn.
Publisert: torsdag 24. september 2026

Innglassing av balkonger i flermannsboliger vil alltid kreve søknad og godkjenning fra kommunen, i tillegg vil det i borettslag og sameier være krav om at det også må foreligge tillatelse fra borettslaget/sameiet.

Hensikten med denne veilederen er å gi styrene og beboerne en oversikt over hvilke krav som gjelder og hvem som bør ha ansvar for hva.

1.   Interne forhold i borettslag og sameier

Innglassing av balkonger regnes som en fasadeendring og et tiltak som påvirker felles bygningsmasse. Derfor krever det som hovedregel samtykke fra generalforsamling/årsmøte med minst 2/3 flertall.

Dette gjelder både i borettslag og eierseksjonssameier.

Generalforsamlingen/årsmøtet kan behandle enkeltsøknader, men kan også fastsette generelle retningslinjer knyttet til innglassing, herunder gi styret fullmakt til å godkjenne fremtidige søknader om innglassing i tråd med retningslinjene.

Der det kan være aktuelt for flere å glasse inn anbefales at det fattes et overordnet vedtak som avklarer:

  • Om innglassing skal tillates i boligselskapet
  • Hvilken type innglassing som er godkjent
  • Hvilke tekniske og estetiske krav som gjelder
  • Om styret skal få myndighet til å godkjenne enkeltsøknader

Dersom innglassing skal tillates og styret skal kunne godkjenne enkeltsøknader, bør dette tas inn i vedtektene. Vedtektene bør angi:

  • At styret kan godkjenne innglassing innenfor rammene fastsatt av generalforsamlingen/årsmøtet
  • At styret kan fastsette tekniske retningslinjer
  • Ansvar for vedlikehold mm.

1.2   Forhold boligselskapet bør avklare

Type innglassing

  • Boligselskapet bør fastsette en standardløsning, for eksempel:
  • Rammefrie skyvesystemer
  • Systemer med rammer i bestemt farge
  • Krav til glass, sikkerhetsglass, støydemping osv. (Det anbefales at TEK kravene følges her, slik at ikke styret kommer i ansvar dersom det beskriver noe som ikke er i henhold til tekniske krav)

Dette sikrer enhetlig fasade og enklere saksbehandling.

Det er også viktig å vurdere om det skal tillates isolerte løsninger, eller om det skal benyttes enkeltglass (uisolert). En uisolert løsning vil innebære et enklere tiltak, mens en isolert løsning vil kreve mer i form av prosjektering og utførelse. Det er viktig å være klar over at en balkong i utgangspunktet er et utvendig areal og derfor ikke er konstruert for å være tørr. Skal man bygge terrassen inn med isolert løsning for helårs bruk, vil det derfor kreve at man tar hensyn til dette og sørger for prosjektering og utførelse som hindrer fukt og kondens.

Valget mellom isolert og uisolert løsning påvirker også om arealet anses som en hoveddel eller en tilleggsdel. Dette har betydning både for interne forhold i borettslaget/sameiet og i forhold til kommunen. For borettslaget/sameiet vil en isolert løsning innebære at arealet går fra fellesareal til del av bruksenheten/seksjonen, eventuelt fra tilleggsdel til seksjonen til en del av seksjonens hoveddel. I et eierseksjonssameie må det da gjøres en reseksjonering. I borettslag vil det kanskje være aktuelt å justere brøken for fordeling av felleskostnader når boenheten blir større. I forhold til kommunen vil en isolert løsning innebære krav om søknad om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel.

Det er viktig å være klar over at innglasset areal regnes med i boligens bruksareal, avhengig av om arealet er definert som hoveddel eller tilleggsdel (isolert eller uisolert) og vil kunne påvirke grad av utnytting (BYA) på eiendommen. Kan det være aktuelt for flere å glasse inn kan det derfor være fornuftig om styret undersøker hva slags handlingsrom man har. Dersom man med innglassing overskrider den totale arealutnyttelsen på tomten, vil det måtte søkes om dispensasjon, jf. pbl. § 19-2.

Ansvar for vedlikehold

Det bør tydelig avklares i vedtektene:

  • At innglassingen er seksjonseiers/andelseiers ansvar
  • At eier har ansvar for vedlikehold, reparasjon og utskifting
  • At eier må fjerne innglassingen dersom den skader bygget, ikke vedlikeholdes eller fjerning er nødvendig for at borettslaget/sameiet skal kunne utføre vedlikehold.

Konsekvenser for bruksareal og felleskostnader

Innglassing kan føre til:

  • At balkongen blir delvis eller helt medregnet som bruksareal (BRA)
  • At arealet endrer status fra fellesareal til del av boenheten
  • At kravet til uteoppholdsareal ikke lenger er oppfylt da innglasset balkong som hovedregel ikke           medregnes i kommunens krav til MUA (minste uteoppholdsareal)
  • At brøken for felleskostnader må vurderes på nytt
  • At forsikringspremie eller andre kostnader påvirkes

1.3   Saksbehandling internt

Søknad fra beboer

Søknaden bør inneholde:

  • Tegninger og produktbeskrivelse
  • Farge- og materialvalg
  • Dokumentasjon fra leverandør
  • Ansvarsrett (dersom styret krever det)

Styrets vurdering

Styret bør vurdere:

  • Om tiltaket følger vedtatt standard
  • Om det påvirker naboer (innsyn, lys, brann)
  • Om det påvirker byggets tekniske tilstand

Styret kan avslå en søknad om innglassing hvor det ikke allerede foreligger godkjenning fra generalforsamlingen/årsmøte på at innglassing er tillatt eller hvor innglassingen ikke er i tråd med godkjent løsning.

Mener styret omsøkte innglassing bør/kan godkjennes, må styret innkalle til generalforsamling/årsmøte og fremme saken til behandling der. Styret bør lage forslag til vedtak hvor det settes nødvendige vilkår, f.eks. bør det stilles som krav at andelseier/seksjonseier selv må innhente (og bekoste) tillatelse fra kommunen før tiltaket igangsettes og ferdigattest når det er ferdigstilt.

2. Krav overfor kommunen

2.1 Søknadsplikt

Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven

Innglassing av balkong i flerboligbygg er alltid søknadspliktig. Tiltaket innebærer:

  • Fasadeendring
  • Endring av bruksareal (BRA)
  • Endring av uteoppholdsareal

Dette utløser krav om søknad med ansvarlige foretak.

2.2 Krav til ansvarlig søker

Ansvarlig søker

Som hovedregel må det brukes profesjonelle foretak med ansvarsrett, fordi:

  • Tiltaket påvirker brannsikkerhet
  • Tiltaket påvirker konstruksjon og fasade
  • Tiltaket kan påvirke lufting og rømningsveier

 

Kommunen vil normalt kreve:

  • Ansvarlig søker
  • Ansvarlig prosjekterende (brann, konstruksjon)
  • Ansvarlig utførende

2.3 Reguleringsplan og kommunale bestemmelser

Reguleringsplan

Boligselskapet/andelseier/seksjonseier/søker må sjekke:

  • Om reguleringsplanen har bestemmelser om fasadeuttrykk
  • Om det finnes forbud mot innglassing
  • Om det finnes krav til materialer, farger eller åpenhet

I enkelte områder (f.eks. verneområder) kan innglassing være vanskelig å få godkjent.

 

Av: Janne Balberg Kvisvik, Jurist LABO

Relaterte saker

Blomstring Sjoparken (1)
Når flere skal drifte og vedlikeholde utearealer sammen

17. jul. 2025

Når det bygges boliger stilles det gjerne samtidig krav om opparbeidelse av lekeplasser, p…

Adobestock 234506879
Kjenner du naboloven $3, den såkalte "trebestemmelsen"?

04. jun. 2024

Busker og trær er mest til glede, men kan også være en kilde til konflikt.

Dugnad
Er det lov å droppe dugnaden?

16. apr. 2024

Med våren kommer også løv som skal rakes og garasjer som skal males. Men hva har styret i…

Generalforsamling Ovre Bokeligate April 24 Web (1)
Styrearbeid, lærerik dugnadsinnsats

07. mar. 2024

Fordi styrearbeidet er frivillig og noe man gjør for fellesskapet, er det viktig at flere…

Adobestock 684171803 Web 1500
Hvem kan eie bolig i et borettslag?

28. des. 2023

Et borettslag har som formål å gi andelseierne bruksrett til en bolig. Det betyr at det so…

Adobestock 562897777
Hvorfor har felleskostnadene i borettslaget økt?

18. okt. 2023

Mange har fått seg en overraskelse over hvor mye dyrere alt har blitt. Ikke minst gjelder…

Shutterstock 735478822
Flomutsatte områder: Hvem har ansvaret og hvem dekker erstatningen i borettslag

16. mai 2023

Nedbørsmengder i flomutsatte områder kan føre til alvorlige utfordringer for beboere. Men…

Adobestock 617226778
Kan jeg leie ut boligen min

10. jan. 2023

Det er et grunnleggende prinsipp at den som eier en borettslagsandel selv plikter å bo i b…

Nylander Malene
Depositum i leieforhold

29. jun. 2022

Spørsmål om husleie er på fjerdeplass over spørsmål til Forbrukerrådets forbrukertelefon.…

Labo Takstmann Inne
Nye regler ved kjøp og salg av bolig

29. jun. 2022

1. januar 2022 kom det nye regler som omhandler kjøp og salg av bolig. Loven var tenkt til…

Adobestock 523604725 Web
Nye regler om elbillading i borettslag og sameier fra 1. januar 2021

22. des. 2020

Stortinget har nylig vedtatt regler om elbillading i borettslag og sameier. Reglene trer i…

AI Identitetstyveri
Identitetstyveri, et økende problem

09. okt. 2020

Som medlem i LABO får du gratis ID-tyveriforsikring i If.

Adobestock 102030186
Dyr i borettslag og sameier

04. sep. 2020

Få ting engasjerer mer i borettslag og sameier enn spørsmål om dyr. En hund kan være en be…

Eldre Cd 122
Fremtidsfullmakt

20. jul. 2020

Vi blir stadig eldre og vi bor hjemme lengre enn før. Samtidig kan demens og annen alvorli…

File6481293243524
Tid for lysende julehus

20. des. 2019

Det nærmer seg jul og mange benytter anledningen til å pynte husene sine med lys av ulike…

IMG 1024
Bygge uten å søke kommunen

24. sep. 2019

Oppføring av byggetiltak er som hovedregel søknadspliktig og før man kan bygge må man derf…

Illustrasjonsbilder32
Oppgjørets time

19. sep. 2019

Mange har opplevd å motta en faktura fra håndverkerfirma hvor prisen for arbeidet er høyer…

Trampoline
Trampoliner til glede og besvær

18. sep. 2019

Når sol og sommer kommer, dukker trampolinene opp i hager og på fellesareal. Til glede for…

LABO-magasinet

LABO-magasinet nr 1-2026
LABO-magasinet nr 4-2025
LABO-magasinet nr 3-2025
LABO-magasinet nr 2-2025
LABO-magasinet nr 1-2025