Så viktig er et godt bomiljø
– Bomiljøet kan forbedres med små grep, først og fremst krever det en bevisstgjøring, sier Oddvar Skjæveland. Han har doktorgrad i arkitekturpsykologi og har grunnlagt rådgivningsselskapet Mellomrom Arkitekturpsykologi.
– Det er summen av alle tiltakene som skaper følelse av trygghet og tilhørighet. Folk slapper mer av og får en opplevelse av å være hjemme, hvis bomiljøet er godt, sier Skjæveland.
Hans kjepphest er de enkle grepne man kan ta for å forbedre bomiljøet, som å holde omgivelsene rene og ryddige og godt vedlikeholdt.
– Søppel påvirker oss veldig negativt, så ta med deg det som ligger og slenger, og få graffiti fjernet raskt. Forskning viser at dette er avgjørende for at vi skal oppleve trygghet og felleskap der vi bor, forteller Skjæveland.
Plasser benkene riktig
Hvordan benker plasseres i nabolaget er også viktig for det sosiale livet, og ifølge arkitekturpsykologen står de ofte feil. Han viser til den kjente danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl som har skrevet boken Livet mellom husene. I boken beskriver Gehl blant annet hva som skal til for at folk skal sette seg ned.
– Enten det er en primær sitteplass, som en benk, eller en sekundær sitteplass, som en trapp, så er det i begge tilfeller noen tilleggskrav for at folk skal ønske å sette seg ned. Benken må ha ryggstøtte, eller stå inntil et tre eller en stolpe, og så må den stå et sted der det er noe interessant å se på, for eksempel en lekeplass eller et sted folk går forbi, forteller Skjæveland.
Sitteplassen bør også plasseres på et lunt sted, med mye sol, og kan gjerne suppleres med bord og grillmuligheter. Men prøv å unngå for mye innsyn fra naboene.
– Ingen liker å bli beglodd. Det er bedre å se uten å bli sett, enn å bli sett uten å se. Det siste kan være svært ubehagelig og gjøre at møteplassene i nabolaget ikke blir så mye brukt, sier han.
Han trekker frem ildsjelene og understreker viktigheten av at noen tar litt ekstra ansvar for å bidra til et godt miljø.
– Kanskje har borettslaget en styreleder som er ekstra engasjert og til stede, eller noen som ikke er yrkesaktive, slik som pensjonister, som legger mer innsats i å holde det fint. For de som tilbringer mye tid hjemme er bomiljøet enda viktigere, så å spille på resurssterke pensjonister kan være svært positivt.
Grønne og sosiale tak
Skjæveland anbefaler å invitere til åpne aktiviteter som samler naboene, gjerne gjennom å arrangere grillmiddager eller informasjonskvelder, der poenget er å samle folk. Han slår også et slag for å etablere grønne tak, hvis nabolaget skal oppgraderes og man ønsker flere gode møteplasser.
– Takterrasser, eller takhager, er sterkt ønsket fra myndighetene fordi det kan løse problematikk med overvann. Samtidig får man en sosial og usjenert møteplass for alle beboere, det kan plantes trær og busker, eller etableres en grønnsakshage. Det skal ikke mer til enn et par pallekarmer, sier arkitekturpsykologen.
Han anbefaler å etablere grøntområder for dyrking også der takhager ikke er aktuelt, fordi det er en lavterskelaktivitet som kan involvere mange.
– Du kan sysle med salaten samtidig som du har mulighet til å slå av en prat med naboen, og det er fint, sier Skjæveland.
Storstuer og hobbyrom
– Estetisk sett er særlig natur viktig for mental helse, fordi naturen har en restituerende effekt. Det å ha noe vakkert rundt seg gir glede. Sosiale møteplasser kan også skape glede, sier miljøpsykolog Åshild Lappegard Hauge. Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
– Fellesområder, som hobbyrom, storstue eller verksted, kan også være en fantastisk måte å bidra til et godt bomiljø på. Denne typen arealer tilrettelegger for sosiale møteplasser, og fellesskap vet vi er viktig for livskvalitet og mental helse. Fellesområder kan dermed være med på å forebygge ensomhet, forteller hun.
Tilgang til hobbyrom og verksteder kan gi muligheter for å dyrke interesser eller lære nye ting, som også fremheves som viktig for livskvalitet.
– Fellesområder legger også til rette for deling av ting og arealer, og det er sentralt for et lavere forbruk og en miljøvennlig livsstil, forteller Hauge.
Spesielt viktig for barn
Ifølge miljøpsykologen er det lokale bomiljøet særlig viktig for barn og unge, som ikke kan velge å oppholde seg andre steder, slik som voksne kan.
– Natur og friområder i nærheten har noe å si for om barna har muligheter til å leke trygt ute. Jo nærmere disse friområdene er hjemme, jo tryggere vil de voksne være på å la barna være ute. Det er også forskning som viser at tilgang til naturområder gir bedre fysisk og mental helse, forteller hun.
Videre er det av stor betydning for barna i et bomiljø at naboene kjenner hverandre og bryr seg om hverandre.
– Kultur og sosial kapital i et nabolag påvirker mental helse, for eksempel gjennom felleskapets framtidshåp og mestringstro, sier Hauge.
