Nytt og gammelt, hånd i hånd på Hedrum Bygdetun
Gården ble kjøpt av Hedrum Historielag i 1984, og gjennom en enorm dugnads-innsats fra mange medlemmer har dagens bygdetun blitt til. Det har åpent hver søndag hele sommerhalvåret, og en rekke faste arrangementer resten av året, består av en fire bygninger, Framhuset, Bryggerhuset, Smia og Uthuset. Med over 650 medlemmer og minst 300 aktive medlemmer, skapes det stadig ny historie på tunet.
I Framhuset, som har sitt nåværende utseende fra 1884, finner man en gammeldags butikk, slik det var på gården for lenge siden. I 2. etg. er det en spennende utstilling av gammelt husgeråd, håndverkerverktøy, og ikke minst en hjemmefrontutstilling
Bryggerhuset er også bevart mest mulig slik det var, og det har også et tilbygg som er innredet som et skolemuseum
Smia er nyere, bygd i 1988, og brukes blant annet til kurs i knivsmiing.
Uthuset har beholdt den utvendige formen, men innvendig er det ombygd til et kultursenter. Her finner man blant annet Holmensalen med utstilling av Hans Holmen og andre Hedrumkunstnere hver sommer.
To av de ivrigste på Bygdetunet er leder, Asbjørg Holt Samuelsen og nestleder Unni Kaupang. De forteller at søndag 8.12, da var detsøndagskaffe hvor Bjørn Bergene fortalte om årets julehefte, Prøysenprogram med Grethe Borge og gitarspill av Henny Ness Bjerke.
- Det er ofte over 100 personer på søndagskaffen vår, sier leder Asbjørg Holt Samuelsen fornøyd. – Folk bygger nettverk, treffer gamle kjente og finner nye venner. De synes det er både sosialt og hyggelig å komme hit.
I løpet av 2019 har de blant annet arrangert gudstjeneste, veteranmotorsykkeldag, folkemusikkdag, hestens dag, krigsveterandag, veterantraktordag, hvalfangerdag og veteranbildag.
- Men det er ikke bare på de åpne dagene det er aktivitet her, forteller Asbjørg, og viser meg rundt i de gamle bygningene. - Det skjer noe på tunet nesten hver eneste dag.
Unni Kaupang slår på lyset til vevstua, der tretten vever står på rekke og rad.
- Vevstua er i flittig bruk, forteller hun. – Dessuten har vi en rekke andre grupper som kommer hit. Noen driver med treskjæring, noen arranger fliseflatkurs. Vi har en slektforskergruppe, en gjenstandgruppe, en bokgruppe, en gruppe som skanner og digitaliserer gamle bilder …
De to damene ler og ser på hverandre.
- Det skjer rett og slett veldig mye her. I tillegg så er vi en del av Kulturskrinet, det vil si at alle 3.dje klassene i Lavik kommune kommer hit for å lære om hvordan man levde i gamle dager. Her kan de se hvordan folk bodde og laget mat, de kan både få prøve den gamle smia, og lage vafler på gamlemåten. Det synes de er veldig spennende, og vi får alltid mange spørsmål. Det er jo ganske annerledes enn hverdagen deres i dag.
De inviterer også ofte inn til foredrag, og har blant annet hatt både Åsne Seierstad og Anne Holt på besøk.
- De har jo røtter her i distriktet begge to, sier damene, - og det var veldig populært. Men vi ser ofte at det kommer like mange når vi inviterer til lokalhistorie, som når vi har kjendiser på plakaten. Innimellom kommer det så mange at vi knapt har plass. Og vi kan ikke få fullrost alle de som stiller opp på dugnad her. De er aldri vanskelig å be, og uten dem hadde det vært helt umulig å gjennomføre så mye.
Og selv om det selvfølgelig er mange lokale medlemmer, så er det ikke noe krav
- Vi har medlemmer fra nesten hele landet, forteller Unni. – Mange av dem har røtter fra distriktet her opprinnelig, og vi ønsker alle velkommen. Det er kanskje derfor så mange synes det er hyggelig å være her?
Det er faktisk så mange mennesker som bruker tunet aktivt, at de planlegger en utvidelse av Låven på 10 x 12 meter i tre etasjer.
- Vi ønsker oss blant annet mer fleksible møtelokaler, garderober, lagerplass og et tekjøkken, forteller Asbjørg. Det kommer ofte så mange mennesker på de innendørs arrangementene, så vi må enten bygge ut eller begrense aktivitetene. Hun smiler
- Og da vil vi jo helst bygge ut.
Tekst og bilder: Myriam Bjerkli, for LABO-magasinet nr 4-2019
