Nye regler om elbillading i borettslag og sameier fra 1. januar 2021
Lovendringen gir andelseiere i borettslaget og seksjonseiere i sameiet en rett til å anlegge ladepunkt i tilknytning til en parkeringsplass andelseier/seksjonseier disponerer.
Det må innhentes samtykke fra styret før ladepunkt etableres, men styret kan bare nekte om det foreligger saklig grunn. Men også eiere som ikke disponerer fast plass, men som har rett til å parkere på fellesareal, kan kreve at det blir etablert ladepunkt.
Det er verdt å merke seg at loven bare gir rett til lading på borettslagets/sameiets eiendom. Har man parkering på naboeiendom eller i en anleggseiendom, vil loven ikke gi rett til lading. Da må man i så fall se om det finnes annet grunnlag for å kunne kreve lademulighet. Ladeplass kan kun kreves på arealer avsatt til parkering. Det kan ikke kreves at det etableres nye parkeringsplasser eller etableres ladeplass på arealer som ikke er avsatt til parkering.
Retten til å etablere ladepunkt omfatter også en rett til å få oppgradert strømnettet og få etablert infrastruktur dersom dette er nødvendig for at ladepunktet skal fungere. Det er styret som har myndighet til å fatte vedtak om lading. Årsaken til dette er at retten til å etablere ladepunkt er fastsatt som en rettighet den enkelte eier har, og det skal da mye til for å nekte en etablering. Generalforsamlingen/årsmøtet kan derimot omgjøre et negativt styrevedtak.
Styret kan bare nekte dersom det foreligger «saklig grunn». Det mest nærliggende vil være at det blir svært kostbart. Særlig dersom etableringen innebærer at strømnettet må oppgraderes. Det var i høringen foreslått en beløpsgrense på halvparten av folketrygdens grunnbeløp (kr. 50 000,-) per andel/seksjon, men denne er ikke tatt med i lovforslaget. Beløpet kan likevel være retningsgivende for hva man må kunne tåle av kostnader. Men om det foreligger saklig grunn til å nekte lading vil bero på en konkret sakslighetsvurdering, hvor kostnadene vil være ett moment.
Kostnadsdelingen skal følge de vanlige reglene i borettslagsloven/eierseksjonsloven. Det betyr at kostnader knyttet til etableringen som hovedregel skal fordeles etter den fastsatte sameiebrøken i eierseksjonssameier og fordelingsnøkkelen i borettslag. Både borettslagsloven og eierseksjonsloven har bestemmelser om at enkelte kostnader skal fordeles etter nytten for den enkelte, men det krever særlige grunner og skal ikke være kurant. Det er i lovforarbeidene vist til at kostnader ved å oppgradere det lokale strømnettet er et tiltak som kan komme alle beboerne til gode og som derfor må fordeles etter hovedregelen. Det samme legges til grunn hva gjelder infrastruktur, f.eks. etablering av føringsveier for elektriske kabler. Det er kun dersom noen beboere ikke vil kunne få en rett til å parkere, at disse vil kunne bli holdt utenfor når kostnadene skal fordeles.
Kostnader til innkjøp og montering av selve ladepunktet vil være en særkostnad for den enkelte dersom ladepunktet etableres i tilknytning til en plass andelseier/seksjonseier har eksklusiv bruksrett til. Etableres ladepunktet på fellesareal vil kostnaden derimot måtte fordeles etter hovedregelen som felleskostnad. Tilsvarende vil utgifter til strøm være en særkostnad for den som benytter seg av lademuligheten.
Tekst: Janne Balberg Kvisvik, jurist i LABO
Foto: Stock
LABO-magasinet nr 4-20, revidert
