Planlegg alderdommen - bo hjemme lengre
Aktive investeringer
- Det er fint å ha valgt og å ha mulighet til å flytte til tilrettelagt leilighet, men kanskje samtidig, mens formen er der, ta et valg om å holde seg aktiv, selv om muligheten for avslappende komfort-løsninger ligger tilgjengelig, oppfordrer Roy Sæther, avdelingskoordinator for ergo- og fysioterapitjenesten i Larvik kommune. Han hentes ofte inn til foredrag, informasjon og inspirasjon relatert til å planlegge for egen alderdom og Bo-Trygt-Hjemme.
- Vi jobber nært med flere i 90-årene som velger trappen. Fordi de kan, men de kan antagelig fordi de gjorde noen kloke, aktive valg også i tiårene forutfor 90-årene sine, uttaler han erfaringsvis, og legger til at noen også er uforskammet heldige med gode, friske gener.
- Du må uansett gjøre en innsats når du er 40 og 50 for å henge med når du er 70, og slik fortsetter det. Da gir du deg selv de beste forutsetningene for å kunne bo der du ønsker, sier han nøkternt, og legger til at selv i en alder av 45 velger han å utfordre seg selv, men pusher seg enn så lenge for å kunne holde følge med halvvoksne barn på joggetur.
Forhåpentlig høster han verdifullt samvær og belønning både nå og når han blir eldre.
Keep going – keep rolling
Å bevare funksjon og muskelstyrke opprettholdes enkelt med å være i bevegelse: Gå til butikken, velge trapp fremfor heis, koste gårdsplass, reise seg fra stolen og hente fremfor å bli servert.
- Ikke rede seg så mye, pleier vi beskrive det med, sier Camilla. Hun erfarer at det er veldig fort gjort å minimere aktivitet inne i egen bolig.
- Det er viktig å gjøre det man kan så lenge som mulig, og aller best å få det inn i det hverdagslige, som å gå til butikken, tipser hun.
For det er ved å ta slike bevissthetsgrep og -valg mens man kan, at man optimerer for å kunne bo hjemme lenger.
- Vi kan le litt av eksempelet med fjernkontrollen til TV`n, men den har tatt vekk verdifull opprettholdelse av oppreisningsfunksjon, eksemplifiserer hun.
Kanskje man må la det gå sport og vane i å reise seg fra stolen hver gang man vil trykke på kontrollen?!
- Det initiativet finnes!, deler helsekoordinatoren. Hun blir varm i stemmen og forteller at mange av dem som jobber med rehabilitering i hjemmet deler inspirerende historier om måter folk velger å holde seg i aktivitet på.
- Jeg hadde en farmor som parkerte sykkelen da hun var 89 år, deler Roy.
- Poenget er ikke sykkelen, men aktiviteten. For andre kan det være den daglige turen med rullatoren.
Og når vi er inne på det: Rullator er et forebyggende tiltak; fallforebyggende, presiserer Roy.
- Vi opplever med så mange at det forbindes med en nedtur å skulle hente ut dette hjelpemiddelet, men det er et supert valg for å opprettholde bevegelse! Med rullatoren for hånden kan mange fortsette å reise seg fra stolen, gå trygt til kjøkkenet, ordne noe og komme seg som ønsket tilbake til stolen, fremsnakker Roy.
Rullatoren opprettholder en deilig frihetsfølelse for flere også.
- Jeg ville når som helst valgt en litt tidkrevende, men frisk tur til butikken eller til benken på utsiden med rullator, fremfor å sitte inne og se mot dette fra vinduet, tror Roy for egen del.
Kanskje treffer du noen å veksle noen ord med på veien og tid melder mange eldre uansett at de har mye av.
Går det an å bli gammel her?
Litt yngre eldre bør ta stilling til både hva må som gjøres relatert til egen helse, men også stille spørsmålet relatert til egen bolig: Hva må jeg gjøre for å kunne bo hjemme lenge her.
- Det er så fort gjort å tenke hjelpemidler, men man gjør lurt i å kartlegge litt bredere og før tiltakene er aktivt nødvendige. Ta for deg boligen din og tenk igjennom (trappe)adkomster, fleksibilitet tilknyttet baderom, soverom og oppholdsrom. Er det mulighet over tid å lande et liv på én flate?
Snublefeller er en svært lavthengende frukt av tiltakene for å bo trygt hjemme. Du trenger verken være gammel eller dårlig til beins for å slå tåa i terskler eller snuble i teppekanter.
- Rydd vekk løse gjenstander; ryer, tepper, matter – alle disse kan så lett både slå bena under deg fordi du sklir, men også nysgjerrige kanter og hjørner kan lage hekt, vet Roy.
Fjerning av terskler er også et godt tiltak for å redusere snublefaren.
Sosial tilhørighet
Å se verdi i å opprettholde aktivitet utenfor boligen utgjør også stor motivasjon.
- Mange har heldigvis arenaer de holder fast i. Det kan være faste treff på et bakeri, morgenkaffe og løsning av verdensproblemer i et klubbhus ... slike fellesskap er veldig verdifulle, for like viktig som å opprettholde fysisk funksjon er det sosiale og opprettholdelse av kognitive funksjoner, vet Camilla.
Kommunen har en rekke og varierte aktivitetstilbud for senior. Søk opp kommunens tjenesteguide, så kan du orientere deg i både trening, samlingsarenaer, aktiviteter og tjenester. - Via frivilligdriften finnes også STERK&STØDIG; et gruppetreningsprogram for seniorer (65+) som ønsker å forbedre muskelstyrke og balanse for å forebygge fall og funksjonssvikt. Disse gruppene er populære. Man kommer seg litt ut og det utgjør det en sosial arena også, tipser Roy.
Tilknyttet flere av boligprosjektene vi har skrevet om de siste årene blir nettopp sosiale treffpunkter og møteplassene løftet frem som spesielt verdifulle av beboerne. Være seg felles drivhus hvor det både plantes og drives strikketreff, verksted, felles utstyrs- og furtebod, peisestue eller takterrasse.
Ser man til søknader på tilskuddsbevilgninger som fra BOTRYGT (Boliglagenes sikringsordning) er gjengangssøknaden til prosjekter som kan realisere og sikre felles møteplasser og sosiale, inkluderende allrom.
Sparer strøm – øker fallfare
Blant forebyggende tiltak for å Bo-Trygt-Hjemme finnes også samarbeid med, og tilbud fra, forebyggende branntjeneste. Mange borettslag får til beboermøte med informasjon om brannsikkerhet. Man kan få hjelp til å søke sikkerhetsutstyr fra NAV som for eksempel komfyrvakt, og apropos tidligere nevnte snublefeller: Skjøteledninger!
- Vi er dessverre der at mange eldre forsøker spare penger og strøm og slår av ordinære varmekilder og heller kobler opp en frittstående ovn på skjøteledning nær der de oppholder seg mest, forteller Roy.
- Kanskje sparer man strøm, men man øker fallfaren, påpeker han, og i tillegg reduseres kvaliteten av hvordan du Bor-Trygt-Hjemme.
|
Frisklivssentralen
– forebygger med gode vaner
Kommunen tilbyr gjennom blant annet Frisklivssentralen lavterskel helsetjenester som bidrar til bedre helse og livskvalitet for befolkningen. Tilbudet utgjør et møtested for deg som ønsker å gjøre forebyggende grep og kanskje endringer i levevaner tilknyttet for eksempel aktivitet, kosthold og søvn.
Her møter du fagpersoner som fysioterapeuter, ernæringsrådgivere og frisklivsveiledere som hjelper deg å finne og etablere gode vaner – og å holde motivasjonen oppe. Opplegget er ofte gruppebasert, med trening, kurs og samtaler, og krever verken henvisning eller diagnose.
Målet er å gi flere mulighet til å ta vare på egen helse i hverdagen – uavhengig av alder, bakgrunn eller fysisk form.
For mange blir Frisklivssentralen også et sted å møtes, le og heie på hverandre. Det sosiale fellesskapet gir ofte mer enn man tror – en ekstra dose motivasjon, nye bekjentskaper og små samtaler som holder både humør og hode i form. Å være i aktivitet sammen med andre er nemlig ikke bare bra for kroppen, men også for hukommelse, konsentrasjon og den viktige hverdagsgleden.
|
Sjekkliste før du vurderer ny bolig
Beliggenhet, adkomst og inngangsparti
- Parkering nær hovedinngang
- Slak adkomst til boligen, med fast og jevnt underlag
- Uten trinn og trapper (også ut til balkong/terrasse eller tilgang til heis)
- Terskel lavere enn 2,5 cm
- God plass utenfor inngangsdør
- Fellesdører, dør til leilighet og terrassedør som er lette å åpne
- Tilgang til gode, skjermede og gjerne solrike uteplasser
- Tilgang til fellesområder- ute og inne (sosiale treffpunkt)
- Nærhet til butikker og tjenester
Innendørs
- Terskelfritt, eller lave terskler som er avfaset/skrådd
- Bad og soverom ligger nær hverandre
- God plass rundt toalettet
- Romslig dusjløsning uten kar eller høye kanter
- God plass ved siden av seng
- Mulighet for plass til å snu med rullestol i alle rom (da trenger du plass til «sirkler» på 150 cm i diameter) Brede døråpninger (minst 80 cm)
- Bod med lagringsplass
Får du mange «nei» på listen, bør du tenke gjennom om dette er den rette boligen for deg.
Tekst: Karianne Dancke, for LABO-magasinet nr 4-25
